torsdag 21. januar 2016
mandag 18. januar 2016
Herlige menigheter
Et flott bygg og et flott hjem
Halve netter
Vi kom til dette hotellet kl 04, sov en halv natt og deretter var det full fart hele dagen. Neste natt måtte vi opp kl 03:15 og dermed var vi litt trøtte som du ser av bildet. Fordelen var imidlertid at prisen da kun blir for «en natt» med måten de regner på her nede. Single rom kostet dermed bare 140 kr for hele oppholdet. Ikke galt selv om det ikke var såpe på rommet.
Såpe og sikkerhetsnål
kvelsmøte. Siden møte varte og rakk og vi også måtte stoppe på en
restaurant før de stengte så kom vi ikke av gårde før ved halv elve
tiden på kvelden. Siden Palani ligger over fem timers kjøring unna så
kom dette til å bli en lang natt. Svette og stappmette satte vi derfor
i den gamle skranglete bussen og rigget oss til så godt vi kunne. Det
å sove i en slik buss på disse veiene er ikke bare helsefarlig, det er
også svært ubehagelig. Jeg sov likevel mesteparten av veien bare
avbrutt av utallige bråe bevegelser pga fartsdumper og andre
hindringer i veien. Nakken føltes ikke godt og jeg tror jeg fikk
"vipplæsj" både her og der.
Da vi endelig kom fram kl 04 på morgenen hadde vår ellers så eminente
reiseleder på dette stedet bestillt trippelrom til Thor Ivar, Danny og
meg. Vi var flere hundre inne i heisen på vei opp til femte etasje.
Bare tre av oss var av arten homo sapiens, de resterende var mygg (jeg
kan desverre ikke det latinske navnet på denne myggarten som stigger
villigere enn Altamyggen i Finnmark). Siden prisen på dette hotellet
er enda lavere enn standarden så følte jeg heller for et singelrom
denne korte natten. Jeg har vanligvis ikke noen problemer med å dele
dobbeltseng med Thor Ivar, men denne natten var han desverre enda
svettere enn meg.
Gleden var derfor stor når jeg klokken hav fem på morgenen gikk inn på
mitt eget private bad for ta en deilig dusj. Mens vannet rant ned over
den svette kroppen min oppdaget jeg til min store fortvilelse at det
hverken var såpe, shampoo eller badesalt på dette rommet. Fortvilet
ruslet jeg våt og naken rundt for å se etter noen såperester før jeg
plutselig kom på at jeg tidligere på dagen hadde kjøpt to engangs
shampodoser som lå nederst i posen med vann.
Yes, tenkte jeg, dette er gutten som har vært på tur før. Akkurat som
jeg ikke har full kontroll liksom. Med den lille forseglede posen i
hånden ser jeg at det står "klipp her" på den lille Dove shampo posen.
Når inderne skriver "klipp her" så mener de nettopp det. Her nyttet
det nemlig ikke med hverken negler eller tenner. Jeg banker, slår,
sparker og hopper på posen, men den er like herlig forseglet. Jeg ser
meg omkring, men her er ikke en eneste skarp gjenstand, dette badet er
som rene glattcellen. Men er man diabetiker med pumpe har man ofte
løsningen. Er det noe jeg alltid har på meg så er det sikkerhetsnåler.
Og en slik spiss klarte ikke Dove posen å stå imot. Jeg stakk febrilsk
huller med mord i blikket og disse hullene klarte ikke den tykke
massen på innsiden å stå imot. Det tøt ut shampo på alle kanter.
Ren, pen og våt var det bare å finne fram håndkledet, ja, hvor er
håndkledene forresten. Jeg på ny ut på en våt vandring rundt i det
lille rommet. Skapet var tomt, kun møllkuler der og badet var kjemisk
rent for tekstiler. Heldigvis hadde jeg det minste håndkledes, som
selges på Jysk, nederst i kofferten. Når klokken nærmet seg fem var
jeg på vei inn i drømmeland, men hvorfor er jeg anpusten når jeg
ligger stille for å sove. Air Condition er på, men den skaper jo ikke
noe oksygen. Ikke en ventil i dette rommet. Heldigvis er det ikke
lenge til jeg må stå opp for å spise frokost. Neste natt blir også
kort. Da skal vi dra kl 03:45 for å rekke et innenriks fly. Welcome to
India!
lørdag 16. januar 2016
Møte midt i teplantasjen
Hele det flotte teamet
Nå er det slik at Stian har alt forlatt oss og han er lørdag allerede på flyet på vei hjem. Danny og Thor Ivar skal være borte på søndag for å preke i Maduarai, mens Ina, Anne Gro skal forlate oss midlertidig på søndag morgen. Det er nemlig slik at vi har mange jern i ilden og mange ting skal følges opp og mange vil ha besøk. Derfor splitter vi teamet innimellom. Uansett, dette er en fantastisk gjeng å være sammen med.
fredag 15. januar 2016
torsdag 14. januar 2016
Ute på landet med traktor som plattform
Ville aksjonere, men ble stoppet av lovprisningen
onsdag 13. januar 2016
-Jeg kan høre tydelig, sier plutselig kvinnen
-Jeg kan høre tydelig sier hun og peker på sitt høyre øre. Like etter på går hun opp på plattformen og forteller i mikrofonen hva som nettopp har skjedd.
Teamet i aksjon på første kvelden
Møtt av klarinett og trommer
Lynvisitt hos Nelson
tirsdag 12. januar 2016
Men hvor er Thor Ivar?
At vår venn mangler er jo blitt en vane etter hvert. Sist år havnet han på en hybel i Nairobi når han var på vei til India og det er jo ganske godt gjort. I år skulle vi dra sammen, men han er ikke på flybussen. Thor Ivar er nemlig fortsatt hjemme og sliter med å få kommet inn i bilen. All bagasjen hans er imidlertid inne i den forseglede bilen med elektronisk lås, men det er ikke akkurat noen fordel nå. Vi andre er imidlertid trygt på vei og vi håper at vår venn tar oss igjen før vi er langt oppe i de indiske fjell. Heldigvis har vi fortsatt god tid til flyet skal lette og det kan komme godt med.