Såpe og sikkerhetsnål

Noen kom på den glimrende ideen å dra fra Kerala etter søndagens
kvelsmøte. Siden møte varte og rakk og vi også måtte stoppe på en
restaurant før de stengte så kom vi ikke av gårde før ved halv elve
tiden på kvelden. Siden Palani ligger over fem timers kjøring unna så
kom dette til å bli en lang natt. Svette og stappmette satte vi derfor
i den gamle skranglete bussen og rigget oss til så godt vi kunne. Det
å sove i en slik buss på disse veiene er ikke bare helsefarlig, det er
også svært ubehagelig. Jeg sov likevel mesteparten av veien bare
avbrutt av utallige bråe bevegelser pga fartsdumper og andre
hindringer i veien. Nakken føltes ikke godt og jeg tror jeg fikk
"vipplæsj" både her og der.

Da vi endelig kom fram kl 04 på morgenen hadde vår ellers så eminente
reiseleder på dette stedet bestillt trippelrom til Thor Ivar, Danny og
meg. Vi var flere hundre inne i heisen på vei opp til femte etasje.
Bare tre av oss var av arten homo sapiens, de resterende var mygg (jeg
kan desverre ikke det latinske navnet på denne myggarten som stigger
villigere enn Altamyggen i Finnmark). Siden prisen på dette hotellet
er enda lavere enn standarden så følte jeg heller for et singelrom
denne korte natten. Jeg har vanligvis ikke noen problemer med å dele
dobbeltseng med Thor Ivar, men denne natten var han desverre enda
svettere enn meg.

Gleden var derfor stor når jeg klokken hav fem på morgenen gikk inn på
mitt eget private bad for ta en deilig dusj. Mens vannet rant ned over
den svette kroppen min oppdaget jeg til min store fortvilelse at det
hverken var såpe, shampoo eller badesalt på dette rommet. Fortvilet
ruslet jeg våt og naken rundt for å se etter noen såperester før jeg
plutselig kom på at jeg tidligere på dagen hadde kjøpt to engangs
shampodoser som lå nederst i posen med vann.
Yes, tenkte jeg, dette er gutten som har vært på tur før. Akkurat som
jeg ikke har full kontroll liksom. Med den lille forseglede posen i
hånden ser jeg at det står "klipp her" på den lille Dove shampo posen.
Når inderne skriver "klipp her" så mener de nettopp det. Her nyttet
det nemlig ikke med hverken negler eller tenner. Jeg banker, slår,
sparker og hopper på posen, men den er like herlig forseglet. Jeg ser
meg omkring, men her er ikke en eneste skarp gjenstand, dette badet er
som rene glattcellen. Men er man diabetiker med pumpe har man ofte
løsningen. Er det noe jeg alltid har på meg så er det sikkerhetsnåler.
Og en slik spiss klarte ikke Dove posen å stå imot. Jeg stakk febrilsk
huller med mord i blikket og disse hullene klarte ikke den tykke
massen på innsiden å stå imot. Det tøt ut shampo på alle kanter.

Ren, pen og våt var det bare å finne fram håndkledet, ja, hvor er
håndkledene forresten. Jeg på ny ut på en våt vandring rundt i det
lille rommet. Skapet var tomt, kun møllkuler der og badet var kjemisk
rent for tekstiler. Heldigvis hadde jeg det minste håndkledes, som
selges på Jysk, nederst i kofferten. Når klokken nærmet seg fem var
jeg på vei inn i drømmeland, men hvorfor er jeg anpusten når jeg
ligger stille for å sove. Air Condition er på, men den skaper jo ikke
noe oksygen. Ikke en ventil i dette rommet. Heldigvis er det ikke
lenge til jeg må stå opp for å spise frokost. Neste natt blir også
kort. Da skal vi dra kl 03:45 for å rekke et innenriks fly. Welcome to
India!